LA VITA DIFFICILE

Urettferdighet. Stygt ord. Utrolig stygt ord. Jeg er så lei av all urettferdigheten i samfunnet vårt. Hvor de sterke blir sterkere og de svake forblir svake. Jeg går inni en boble,  de begynte  å gå bedre, BANG, neida boblen sprakk ikke! Den ble bare enda mindre og trangere.

Jeg føler meg kvalm. Har gitt opp håpet. Orker ikke håpe lenger. Akkurat som bare verden faller sammen.

Det mangler iallfall bare noen få dager til det værste marerittet er over. Da får jeg iallfall vite. Slipper å gå å tenke på hva som vil skje.

Avgjørelsen.

Jeg tror på det værste og håper på det beste. Hva mer kan jeg gjøre? Ingenting. Jeg har jo faktisk prøvd alt.

Jeg liker denne sangen jeg, liker den veldig...


XOX

Hva var det vi egentlig hadde? Hva var det vi egentlig har? Jeg vet ikke, jeg har faktisk null peiling. Jeg tror ikke jeg vet hva kjærlighet her, kanskje kommer jeg aldri til å vite det. Jeg tror på at kjærligheten eksisterer, eller gjør den det? Det er ikke lett, følelser og relasjoner er kompliserte. Det er vanskelig å åpne seg, blotte seg helt og vente nervepirrende på om man er god nok for den andre. Om man føler at den andre synes man passer inn i livet. Om man er verdt å tilbringe mye tid med.

Det tar lang tid å åpne seg. Jeg har ikke lyst til å begynne på nytt. Å prøve å elske på nytt. Elske? Ja, jeg tror jeg elsket deg, Eller jeg vet jeg gjorde det, og jeg gjør det fortsatt.

Sjeldent har jeg hatt det bedre enn med deg. Så lenge vi kunne ligge våkne om nettene. Bare snakke. Tulle. Le. Synge. Spise. Surre bort tiden sammen. Sammen. Ja, sammen? Vil vi noen gang være sammen igjen? Sånn sammen, sammen.

                    


De siste ukene har forholdet vårt vært bedre enn på lenge. Blomstrende. Har det med sommeren å gjøre? At alt gikk og ble så mye lettere? Jeg tror ikke det. Jeg tror på at båndene ble sterkere mellom oss. Ja, båndene, de som bandt oss sammen. Fra deg og meg til oss. Oss ja, er det oss lenger? Jeg vet ikke hva jeg håper på og vil. Jeg vet hva du vil, jeg vet du vil jeg skal forstå, tilgi, ta i mot deg. Du har det ikke lett nå, ikke jeg heller. Ingen av oss. Verken deg eller meg. Oss.

Jeg tror jeg ikke klarer å være oss lenger. Jeg vil, men tør ikke. Jeg vil ikke, men tør. Eller? En ting som jeg vet helt sikkert, er at du og jeg, oss, aldri kan bli det samme som før. Usikkerheten vil alltid være der. Kankje ikke alltid, men iallfall i lang tid fremover. Vi må jobbe hardt, du og jeg. Klarer vi det? Jeg tviler, men håper.

Det er ofte når problemer oppstår at forhold og kjærligheten blir sterkere. Et kjent ordtak sier jo, du vet ikke hva man har før man mister det. Miste? Jeg håper ikke jeg har mistet deg, men har du mistet meg?

Kanskje det kan komme noe godt ut av dette. Kanskje det er nå vår fremtid sammen starter. Du og jeg, oss, sammen. Kanskje det var dette som måtte til får å virkelig få oss til å stå sterkere sammen. For det er helt sikkert, klarer vi oss gjennom dette, klarer vi oss gjennom alt. Du må bare forandre deg, og kanskje dette får deg til å innse det.

Jeg vet vi har noe sterkt. Men hvor sterkt er det? Bare tiden vil vise oss, deg og meg. Jeg elsker deg iallfall forevig. Tror jeg. Jeg er iallfall ikke klar til å elske noen annen, på lenge, på veldig lenge, Kankje for alltid.

XOX

                                

Jeg tar en Cheryl, er virkelig denne kjærligheten min verdt å kjempe for? Jeg er så forvirret og har fortsatt ikke fått noe svar. I morgen vet jeg antakeligvis mer, men vet rett og slett om jeg ikke orker å gå en dag til i dette minihelvete. Jeg klarer jo ikke tenke på noe særlig annet. Det er også vanskelig å snakke med andre personer om det, men noen få har jeg åpnet meg for. OG skal si jeg er glad jeg har gode venner, som faktisk prøver å se ting som ligger dypere og ikke bare dømmer ut fra overflaten.

Nei dette er ikke en emo blogg (ikke at det er noe galt hvis man har det), jeg har bare tilfeldigvis startet bloggen når jeg er litt nede, for å skrive ned og få ut ting. Det hjelper jo litt. Det er viktig å få ut mye av det som er inne i dag,

I dag skinner solen, som i går. Typisk. Noen ganger drar den humøret opp, men akkurat i dag kan ikke engang solen få meg til å skinne. Det skulle heller ha regnet, da kunne jeg slappet av med god samvittighet. Ute er det sommer, men inni meg er det høst, er det ikke det Håkan Hellstrøm sier??

                 

Satser på at det blir full sol både inni meg og ute i morgen. Det hadde vært herlig.



XOX

Høye i dobbel forstand, da kan jeg få litt lengre kropp, og kanskje kan jeg bli litt høy på humøret. Sko gir iallfall alltid en liten rus. Og skitt, så utrolig mange fine sko det er der ute...

XOX

Når jeg nå går rundt i i sørge-koma som i disse dager, har jeg veldig lett for å ty til major shopping. Altså rett og slett shoppe meg fra sans og samling. Nye klær, smykker , sminke, kremer og sko for meg alltid til å glemme litt der og da. Men noen timer etterpå er det de NYE tingene som er glemt og de triste tankene tilbake igjen. 

                           

I dag føler jeg meg litt bedre enn de to siste dagene, og jeg sitter nå og glor og er klar for nettshopping. Ikke at jeg egentlig har penger. Men tanke på å gjøre meg fin og kle meg opp får meg til å føle meg litt bedre. Eller egentlig ikke,

Jeg ryddet skapet mitt for at han skulle komme hjem. Jeg soterte, brettet, ga bort og la bort mengder av klær og sko. Jeg har faktisk ikke plass til meg. Jeg sorterte smykkene mine og hang dem opp. Jeg trodde han skulle komme å se og være strålende fornøyd med at jeg hadde ordnet LITT plass til han, og at jeg hadde sotert ut alle de tingene som jeg ikke brukte. Jeg fant også, flaut nok, ting som er kjempe fine og som jeg aldri har brukt.

Jeg vil ikke gjøre det igjen. Jeg har ikke brukt for nye klær, vesker eller sko. Jeg har nok. Da er det bedre å skrive dette innlegget. Kanskje det hjelper... Vi får se.

Etter regnet kommer iallfall solskinn. Jeg satser på nye bedre dager. At alt ordner seg.

Favoritt maten hans og favoritt kaken som jeg laget for å overraske han med fredag står fortsatt fremme. Jeg må kaste det. Men orker ikke. Da er det faktisk bedre å shoppe.

I morgen er det en ny uke. En ny lang uke. Og nå kommer høsten. Har på følelsen at det kommer den kommer til å bli lang. Alt for lang. Men skal prøve å elske livet.

xox


                        

XOX